Notater |
- August Martin Holm ble født på Holmplassen under Frøset gård i Sparbu. Tidlig på 1890-tallet oppholdt han seg på Røsta Gård i Levanger, antagelig som gårdsgutt, dreng eller lignende, og han traff der Stine Jensdatter fra Nesset Gård i Hitra. De giftet seg, og flyttet i første omgang inn på Nesset der Stines bror Iver Jenssen var husbond. Der oppholdt de seg fremdeles ved folketellingen i 1900, og hadde på dette tidspunkt 3 barn. I løpet av de første par årene etter år 1900 flyttet de til Innhitra, og losjerte i første omgang i Storvika. I 1904 inngikk han husmannskontrakt med Daniel C. Strøm under Hamn Gård, og bygde samme år ei stue på plassen. Første delen av huset var en tømmerkasse, ca 5 x 5 meter, (et gammelt stabbur kjøpt et sted inne i Hemnefjorden) som han rodde over fjorden fra fastlandet. I tillegg til tømmerdelen bygde han på en reisverksdel mot vest, med samme omtrentlige mål. Totalt fikk våningshuset dermed en grunnflate på ca. 50 kvadratmeter. I tømmerkassen var det stue i første etasje og et stueloft ovenpå, og reisverksdelen innholdt opprinnelig kjøkken samt et kammers i første etasje, og kjøkkenloft over. Ei ca. 2 m bred sval skilte kjøkkenet fra vestveggen. Under stua var det matkjeller, og under reisverksdelen var det til å begynne med ordnet plass til ei ku og 3-4 sauer. Svala fungerte som høyløe, (vinterfór til husdyrene), og høylageret utgjorde dermed en effektiv isolasjon mot vest vinters tid, i alle fall første del av vinteren. Å ha husdyr i en jordkjeller var imidlertid bare en nødløsning; det ble noe senere bygd et lite fjøs med plass for ei ku og en kalv og noen sauer på haugen øst for våningshuset.
Mesteparten av dyrkajorda på Hamnavollan var ryddet av August Martin, stort sett med håndmakt uten andre redskaper enn hakke, spade og spett - og av og til en innlånt stubbryter. Den siste teigen var "Nylandet" lengst vest på eiendommen; dette var en myrlapp på et drøyt mål, samt en grus og steinbakke fra myrkanten opp til bygdevegen. Blant dokumenter som August Martin har etterlatt seg finnes en søknad til jordstyret om nydyrkingstilskudd, og en skisse over dreneringsplanen er vedlagt søknaden. Dyrkingen ble utført i krigsårene 1943-1945. Store steinfyllinger ned mot sjøen sier litt om hvilket arbeid som ble nedlagt for å gjøre disse små jordlappene om til drivbar jord.
Det kan være på sin plass å nevne at August Martin i svært tidlig alder ble satt bort på en gård i Inn-Trøndelag, og det som har kommet frem om hva han måtte finne seg i der er - forsiktig uttrykt - ikke særlig hyggelig. Kan hende hadde han dette i minnet da han avslo enhver diskusjon med Daniel C. Strøm om å ta inn bestemmelser i husmannskontrakten om dagsverkplikt for sine egen barn.
I tilknytning til de fleste mennesker finnes det "på folkemunne" enkelte historier og anekdoter. Så også for August Martin. Etter at Augusts far, Peter Andreas, flyttet til Hitra var de ofte sammen på sjøen, også når de skulle til handelsmannen enten på Sandstad eller på Hemnskjela. En gang de var på vei til Sandstad blåste det opp litt ekstra da de kom inn i Sandstadsundet, og slik landskapet er formet der skapes det ved spesielle vindretninger ofte en del kastvind. En slik kastvind var det som grep tak i seilet på færingen slik at de rett og slett kullseilte, men de klarte å karre seg opp på båthvelvet. Ifølge andre beretninger skulle visstnok Peter Andreas ha tilegnet seg en viss rutine i slike aktiviteter fra fiske i Lofoten. I alle fall så det ikke ut til at kullseilingen i Sandstadsundet gjorde særlig inntrykk på ham, for han fant straks ut at dette var en grei anledningen til å saumfare båtens tilstand på undersida nå da kjølen likevel var i været. August, som var båtens eier, fikk på stedet følgende klare beskjed: "Ein teng må æ sei dæ, gut, og de e at du må snarast sjå te å skift kjøldrag på båten din vess at du vil bærg kjølen frå å bli ødelagt!"
I 1942 forlangte August å erverve Hamnavollan til odel og eie, og en augustdag samme år ble det holdt skylddeling. Kryss ble hogget i berg og merkesteiner nedsatt, men prisen ble man i føste omgang ikke helt enig om. Dette spørsmålet ble så brakt inn for Jordstyret i Sandstad, som etter vurdering kom fram til at "1,000 kroner bør være en passe pris for den oppmålte eiendom med skog". Overdragelsen ble deretter tinglyst, og tilværelsen som husmann var over.
August fikk ikke leve lenge som herre på egen jord. En vinterdag først på februar 1945 kom han i land fra sjøen etter å ha trukket trollgarna som hadde stått i sjøen siden dagen i forveien. Bakken opp fra sjøen var ekstra tung denne dagen, og fra stuevinduet ble det observert at han måtte sette seg før han begynte på den bratteste kneika. Hans kone Stine så dette, og gikk straks ned i bakken for å hjelpe. Hun fikk ham omsider inn, og det bars rett på loftet og i seng. Han kom aldri ned derfra i live - han døde 7. februar 1945.
(fra The Holm WEB-site, Leif Holm, NO-7520 Hegra)
|