: Adresse
: Lokasjon
: By
: Fylke/Grevskap
: Stat/Provins
: Land
: Ikke satt
Notater
Ove Kristian kom til Loftoten på fiske i 1894. Han var senere dreng hos sogneprest Nikolaisen på Værøy. Det var i denne tid han ble kjent med sin hustru Leonora Mathisen. Han var en traust person og en meget omgjengelig og arbeidsom kar. Han hadde interesse for fiske, som også ble hans yrke. På den tid var veien fra Værøy til Trøndelag både kostbar og lang, så det var desverre ikke mange ganger han fikk komme tilbake til sin barndomsbygd Bjugn. Etter at hans mor Johanna døde i 1917 var han i Bjugn og hentet sin far Mathias Olsen til Værøy,men Mathias levde bare noen måneder etter han kom oppover og døde på Værøy samme år. Ove Kristian snakket meget om sin hjembygd Bjugn og fortalte mange humoristiske historier derfra. Han hadde nok vært en liten skøyer i sin ungdom. Tross alderdom og en tung arbeidsdag drev han fiske enda han var i sitt 68. år. Den 5 februar 1936 forulykket han på tur fra fiskefeltet Yttersiden i Værøy, ved Skarvholmen, sammen med sin sønn Trygve som var 23 år. Hans sønn Mathias skrev da et dikt om ham; Velsignet være minnet ditt som er for oss så godt. Det lyser rent, klart og vidt, om alt er tungt og grått. Og der du gikk står dine spor, en adelsvei på denne jord. Du lot oss denne vei få se, Gud lønne deg for det. Du fikk ei støtte på din grav, med innskrift og med navn. Det ble det store vide hav, som tok deg i sin favn. Men midnattsolens gylne glans, glir over havet som minnekrans. Og gyllent skal ditt minne stå, mens våre hjerter slå.