Notater |
- fra rbk.no:
John vokste opp i området rundt Møllenberg/Rosenborg og med den adressen ble Rosenborg Ballklub det naturlige valg for den unge og lovende fotballspilleren.
På aldersbestemte lag markerte han seg tidlig som en særdeles talentfull spiss med de rette egenskapene som avslutter. Etter juniortiden dro han til sjøs en periode og valgte å spille for Freidig da han gikk i land.
Sånn sett gikk han glipp av klubbens første mesterskap i 1960, men senere meldte han seg til tjeneste for gamleklubben og John gjorde seg spesielt bemerket i årene 1961/62 (maratonserien),
og i 1963 hvor han var klubbens toppscorer. I de tre årene scoret han 39 mål for RBK. Suksess hadde han også på landslaget i samme periode. Han fikk med seg 11 A-kamper, og spesielt huskes han
fra 4-3 seieren mot Skottland på Brann stadion i Bergen i 1963, hvor han scoret ett av målene. Dessverre for Rosenborg Ballklub og Trondheims-fotballen ble hans karriere her hjemme alt for kort.
Med løfter om jobb dro han til den sydsvenske byen Karlshamn i 1964 hvor han spilte på nivå to for Høgadals IS, en relativt ukjent klubb for oss her hjemme. Oppholdet ble kortvarig, og en lei ankelskade medførte
at han valgte å legge skoene på hylla etter sesongslutt. Som spiller hadde John alt som skulle til for å bli en angrepsspiller på høyt nivå, sterk i kroppen, hurtig og med sitt gode skuddben ble han en fryktet goalgetter.
fra flataslions.no:
Bestefar!
Han har imponert oss alle, ja vi har rett og slett latt oss berøre av bestefars omsorg og kjærlighet til Andreas. Ja, John har tatt Flatås Lions med storm, slik Andreas også har gjort. Alltid har han en god kommentar
og det lune smilet smitter. Trening etter trening, kamper og lange turer, John Krogh dukker opp med Andreas. Knytter skolisser til barnebarnet, og gjør ham klar til trening og kamp.
Flatås Lions er kanskje det beste som har skjedd Andreas. Han smiler og klør seg over skjeggstubbene. Det er bare herlig å se trivselen, ja se fremgangen. Han er så utrolig ivrig.
I dag har han nesten drevet telefonterror. Jeg tror han har ringt 4-5 ganger om treninga. Kommer du ikke snart bestefar? John vet litt om fotball. Han spilte på RBK's gutte og juniorlag,
og etter noen års opphold og spill for Freidig, kom han tilbake til RBK i 1961 og scoret mange mål før han ble spillende trener i Sverige i 1964, nærmere bestemt Karlshamn.
John er ivrig når han forteller om sin fotballkarriere. Det ble også 11 landskamper for Norge, og jeg husker kampene mot Skottland best. Før disse landskampene skulle alle intervjue meg, også VG.
John er beskjeden. Han liker ikke å skryte om sin storhetstid som fotballspiller i RBK og det norske landslaget. Når jeg ser Flatås Lions trener og spiller kamper, ja så kribler det litt i denne gamle skrotten, ikke minst i beina.
Men først og fremst gleder jeg meg over å se Andreas utvikling, jeg ser at han trives, og jeg er så glad for at han har funnet seg så godt til rette her i Flatås Lions. Det betyr så utrolig mye for meg å se at Andreas
og de andre på laget er så gode venner. Flatås Lions har rett og slett gitt denne gamle bestefaren ny livsgnist! John humrer litt og gjør seg ferdig med skoene til Andreas.
Nå er han klar for ny trening, takket være bestefars omsorg, kjærlighet og et bankende fotballhjerte.
|