Notater |
- Karl Oskar Holm vokste opp som vanlig husmannssønn på plassen Hamnavollan under Hamn Gård, Hitra. I en slik oppvekst var kanskje ikke opplevelsene særlig mange eller bemerkelsesverdige, i alle fall etter vår tids målestokk. Det var imidlertid en periode fra tenårene som han ofte kom inn på, nemlig den tid da engelske turister oppholdt seg på Hamn Gård i tilknytning til hjortejakt, sportsfiske etc. Disse folkene var kanskje noen av de første som drev sportsfiske til sjøs ute på Hitra, og de benyttet ofte Karl Oskar som kjentmann. Han kjente nok den delen av leia som var overkommelig ved hjelp av en færing med årer og seil bedre enn de fleste, noe som engelskmennene visste å dra nytte av. Etter hva han har fortalt fra denne tiden er det ingen tvil om at han trivdes med dette; det var noe nytt og spennende, han lærte seg noen engelske ord og uttrykk, og det hjalp nok til med å utvide horisonten til en nysgjerrig og vitebegjærlig unggutt. Det var forøvrig også snakk om at han kanskje skulle bli med til England en periode for å få litt utdannelse, men dette ble det aldri noe av.
I 1937 ble han gift med Jenny Elise Børøsund, men ekteskapet ble kort. Da hun døde i 1943 satt han igjen med to mindeårige barn, og den yngste, datteren Kari Elisabeth som på dette tidspunkt var bare drøyt ett år gammel, ble de neste årene tatt hånd om av hans bror og svigerinne, Arne og Jenny Holm i Skogstad. Sønnen Leif ble boende på Hamnavollan hos sin far og besteforeldre.
Etter at August Martin døde på etterjulsvinteren 1945 overtok etter hvert Karl Oskar Hamnavollan. Utmarksstykket som han hadde kjøpt av Aksetgårdene i 1936 og som han skyldsatte under navnet Engli, så han seg i situasjonen som enkemann og eneforsørger til to mindreårige barn ingen råd til å begynne bureisningsarbeidet på. Han overtok Hamnavollan formelt i 194, og utmarksstykket Engli ble samme år overtatt av hans bror Trygve. Hans mor Stine ble boende på Hamnavollan på kår. Plassen var ikke lenger definert som husmannsplass; etter at den ble frikjøpt i 1942 fikk den status som småbruk. All dyrkbar jord på plassen var på dette tidspunkt dyrket, totalt ca. 5 - 6 mål. Resten var stort sett berggrunn, mest egnet for einerkratt og vindkrøkt kvistfuru. Fra disse få målene klarte han imidlertid etter hvert å produsere vinterfór for ei melkku, ei kvige og en kalv, samt 6 - 7 overvintrende sauer. I tillegg ble det holdt ca. 20 høns, og en årlig gris. Poteter ble dyrket i tilstrekkelig kvantum for å holde familien med matpotet vinteren over, samt til settepoteter for neste sesong. Kostholdet var i hovedsak basert på fisk; trollgarna var regelmessig i bruk vinters tid, og sommermånedene var tilgangen på sei og makrell rikelig. I naustet var det til en hver tid ei halvtønne med salt fisk og ei kvarttønne med spekesild, og de dagene da det ikke var fersk fisk tilgjengelig ble middagen enten saltfisk eller spekesild, gjerne med havresuppe. Til avveksling kunne det forekomme både saltfiskball, fiskekaker, hitterball, sildsuppe etc., men da det å tilberede slike retter ble noe mer arbeidsomt enn å koke ferskfisk eller saltfisk, forekom de ikke særlig ofte.
All melk som ble produsert i denne tiden ble separert, og fløten satt til surning for produksjon av smør. Smøret ble levert til Samvirkelaget på Sandstad en gang pr. uke. Den årlige produksjon av lam og evt. kalver ble slaktet og solgt til Gunnar Birkeland i Trondheim, mens ull ble sendt til Kristiansund. Oppgjør for ulla kom gjerne i form av et par ulltepper pluss resten i kontanter. Det meste av eggproduksjonen ble solgt, til landhandleriet på Hamnagården. Det lille som ellers ble tilført av kontante penger, kom fra det som den gang ble kalt "løsarbeid" - tilfeldige jobber helst tilknyttet de forskjellige onner på gårdene omkring, skogsarbeid på Hamnagården osv. Utover 50-tallet ble det imidlertid litt mer fart i veibyggingen på Hitra, og her deltok han på de fleste prosjekt som ble satt i gang. Bevilgningene var imidlertid ikke store, og avbrudd i prosjektene skjedde hver gang Vegvesenets kasse var tom.
På slutten av 50-tallet og først på 60-tallet fikk han en del helsemessige problemer. Ryggsmerter og isjias gjorde at han etterhvert ikke ble i stand til tungt fysisk arbeid. Etter en ryggoperasjon kom han til Statens Attføringsinstitutt på Lade, og fikk der opplæring i sveising. Etter opplæringen fikk han jobb som sveiser, på Nobø Fabrikker i Trondheim, og han arbeidet der frem til han ble pensjonist i 1972. Mens han oppholdt seg ved Attføringsinstituttet ble han kjent med Eva Guldteig fra Uthaug, og de giftet seg i 1965. De bodde den første tiden i en noe beskjeden hybelleilighet i Sandgata i Trondheim, men flyttet senere til en noe større leilighet på Møllenberg. Etter at han gikk av med pensjon kjøpte de et hus ved havna på Uthaug, og de bodde der helt til han døde i 1976.
|